ANSATTE

Administrasjonen har ansvaret for fjellstyrets daglige virksomhet og omsetning, som for eksempel informasjon, salg av fiskekort, småviltjakt, villreinjakt, elg- og hjortejakt, og utleie av hytter og buer.     

Ute i fjellet har også fjelloppsynet mange og forskjellige oppgaver å ta seg av: informasjon og veiledning til brukere av allmenningene, vedlikehold og oppdatering av informasjon på oppslagstavler, tilrettelegging for friluftsliv, tilsyn og vedlikehold av hytter, buer og campingplasser, restaurering av hytter og buer, søppelhåndtering, utsetting av settefisk, prøvefiske, stamfiske og rogntaking, oppsyn og kontroll av jegere og fiskere, o.s.v. I tillegg driver fjelloppsynet med registrering av villrein, rovdyr, rovfugler og moskus for Statens naturopsyn. 

Den første helårs oppsynsmann i fjellstyrene

I 1950 ble landets første heltidsansatte fjelloppsyn ansatt - mannen var Olaf Heitkøtter, og det var Lesja fjellstyre som var arbeidsgiver. Det fantes den gang ingen arbeidsinstruks for oppsynet, så veien måtte bli til underveis. Årslønnen var på 4000 kr. En av hovedgrunnene til å ansette et helårs oppsyn, var at fjellstyret, hadde satt i gang et systematisk og stort arbeid med fiskekultivering for å bedre fisket i allmenningen. Lesja fjellstyre forvalter to store statsallmenninger - Dalsida og Lordalen - på til sammen 1500 km2, og mange av fiskevannene i disse fjellområdene var tomme for fisk da fjellstyret, i samarbeid med Lesja jeger- og fiskerforening, satte i gang arbeidet med å få sving på fisket. Det sies at etter Heitkøtters arbeid ble det skapt om lag 160 nye fiskevann i Lesja, i tillegg til de hvor fisket ble vesentlig forbedret. Heitkøtter var nok også regnet som en foregangsmann for oppsynsmennene, og han var med på vegne av fjelloppsynet da Fjellstyrenes Samarbeidsnemnd hadde møte med landbruksminister Treholt i forbindelse med at lovforslaget for andre gang skulle fremmes, og for å orientere om jaktproblemer og spørsmål om reguleringer av jakten. Heitkøtter ble med på møtet etter initiativ fra Samarbeidsnemndas sekretær Erik Bryn, som mente at det var fornuftig at fjelloppsynet var representert i møtet med landbruksministeren, og Heitkøtter var etter Bryns utsagn «flink til å ordlegge seg og vel må sies å ha et godt og anerkjent navn.»

“Året er 1950, og Olaf Heitkøtter har nettopp avsluttet sin første høst som sesongoppsyn under villreinjakta i Lesjafjellet:”Eit par dagar etter at han kom heim frå vilreinjakta utpå hausten, lurte Johan Lyftingsmo (fjellstyreformann i Lesja Fjellstyre) på om Olaf var interessert i ei ny heilårs stilling som fjelloppsynsmann i Lesja, og om han også ville overta drifta av aureklekkeriet. Men han måtte bestemme seg nokså fort - Lesja Fiskeforening var alt i gang med stamfiskinga. Årslønna var 4000 kr.

- Det var ikkje tvil i mi sjel, seier Olaf om dette tilbodet. Det var jo nettopp dette han hadde drøymt om. Og alt neste kveld hoppa 22-åringen atter ein gong av toget på Lesja, nå med ryggsekk, sovepose og sykkel som bagasje. Der vart han møtt av to karer og fem liter med fiskerogn som var tappa om dagen. Landets første heltidsansatte fjelloppsynsmann var i gang med si første arbeidsøkt.”

— UTDRAG FRA BOKA DEI GAV OSS EIN ARV. HISTORIA OM HEITKØTTER-BRØRNE, AV TERJE KLEIVEN.